Følg råstoffer, energi og produkter gjennom plantens sukkerproduksjon.

Begynn med et tema og se hvordan delene henger sammen. Utforsk 32 tankekart med forklaringer, øvingsspørsmål og utskrivbare PDF-er. Tilpass en struktur eller bygg ditt eget kart fra bunnen av.
Følg råstoffer, energi og produkter gjennom plantens sukkerproduksjon.

Se organismer og omgivelser som deler av et sammenhengende system.

Følg vann mellom luft, land og hav uten å anta én fast rute.

Skill mellom grunnstoff, kjemisk forbindelse og blanding.

Finn nyttig energi og andre overføringer i samme system.

Koble like deler, tallinje og regning.

Skill mellom rabattbeløpet og prisen du betaler.

Bygg et standpunkt med grunner, belegg og forklaringer.

Gå fra handlingsreferat til en begrunnet tolkning.

Undersøk samspillet mellom teknologi, arbeid og samfunn.

Skill mellom deltakelse, rettigheter og ansvar i norsk politikk.

Bruk en egenprøve til å velge hva du bør arbeide med.

Koble cellestrukturer til oppgavene de utfører.

Følg energi fra næringsstoffer til arbeid i cellen.

Skill mellom DNA, gener, kromosomer og arvelige varianter.

Forklar endringer i populasjoner over generasjoner.

Koble matens vei til nedbryting og opptak.

Skill mellom strøm, spenning og resistans.

Koble nettokraft, masse og akselerasjon.

Ordne himmellegemer og skill rotasjon fra omløp.

Tolk målinger og skill observasjon fra forklaring.

Velg riktig mål og enhet før du regner.

Bevar likheten og kontroller løsningen.

Skill en modell fra resultatet av noen få forsøk.

Velg mål som passer til dataene og spørsmålet.

Undersøk substantiv, verb og adjektiv i en setning.

La leserens spørsmål styre utvalg og forklaringer.

Bygg en forklaring som publikum kan følge.

Undersøk påstand, opphav og dokumentasjon.

Hold årsaker, hendelser og ulike faser fra hverandre.

Gå fra problem og algoritme til kode som kan testes.

Gjør ansvar, avhengigheter og ferdigkriterier tydelige.

Biologi · Grunnleggende
Følg råstoffer, energi og produkter gjennom plantens sukkerproduksjon.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFPlanter bruker lysenergi til å lage sukker av karbondioksid og vann. Klorofyll fanger lys, røttene tar opp vann, og karbondioksid kommer inn gjennom spalteåpningene. Sukker gir byggestoffer og brensel til celleåndingen. Noe lagres som stivelse, mens oksygen frigjøres.
Skill mellom det som går inn, hvor prosessen foregår, og det som dannes. Bruken av sukker er en egen gren.
Dekk produktgrenen og forklar hva planten lager. Følg deretter karbonet fra lufta til sukkeret.
Lys tilfører energi, ikke karbon. Planter har også celleånding både dag og natt.
Energi
Lyset gir energi; karbonet i sukkeret kommer fra karbondioksid.
Ja, dag og natt
Levende planteceller trenger energi til arbeidet sitt hele døgnet.
Økologi · Grunnleggende
Se organismer og omgivelser som deler av et sammenhengende system.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFEt økosystem omfatter organismer og det fysiske miljøet. Produsenter binder energi, forbrukere får energi gjennom mat, og nedbrytere bryter ned organisk materiale. Næringsforhold danner nettverk. Lys, vann, temperatur og jord påvirker hvilke arter som kan leve på et sted.
Skill mellom levende og ikke-levende deler. Bruk prosessgrenen til å forklare forbindelser mellom dem.
Lag et eksempel fra en norsk skog. Forklar hva mindre nedbør kan bety for planter, planteetere og nedbrytere.
Energi strømmer gjennom systemet, mens næringsstoffer kan gå i kretsløp. Ett næringskjedeeksempel viser ikke hele nettet.
Vann
Vann påvirker organismene, men er ikke selv en organisme.
Arter har flere næringsforhold
Et nett viser forbindelser som én enkel næringskjede utelater.
Geografi · Grunnleggende
Følg vann mellom luft, land og hav uten å anta én fast rute.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFSolenergi driver fordamping, og planter avgir vanndamp gjennom transpirasjon. Avkjøling kan føre til kondensasjon. Nedbør kan renne av på overflaten, trenge ned i bakken eller lagres som snø og is. Vann kan oppholde seg svært ulikt lenge i de forskjellige lagrene.
Prosesser og lagre ligger på forskjellige grener. Det gjør det lettere å skille en bevegelse fra et sted vannet befinner seg.
Tegn to mulige veier for en regndråpe: én på asfalt og én på skogbunn. Forklar forskjellen.
Ikke alle vanndråper følger samme krets. Skyer består av små vanndråper eller iskrystaller, ikke bare usynlig vanndamp.
Vann trenger ned i bakken
Infiltrasjon er vannets bevegelse fra overflaten ned i jorda.
Overflateavrenning
En tett overflate begrenser hvor mye vann som kan trenge ned akkurat der.
Kjemi · Grunnleggende
Skill mellom grunnstoff, kjemisk forbindelse og blanding.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFAtomer inneholder protoner, elektroner og vanligvis nøytroner. Antall protoner bestemmer grunnstoffet. En kjemisk forbindelse består av ulike grunnstoffer bundet sammen i bestemte forhold. En blanding inneholder flere stoffer uten at de nødvendigvis har dannet en ny forbindelse.
Begynn med atomets deler. Sammenlign deretter stofftypene ved hjelp av konkrete eksempler.
Plasser oksygen, vann og luft på riktig gren. Begrunn valgene med partikkelmodellen.
Et molekyl trenger ikke inneholde flere grunnstoffer: O₂ er et molekyl av ett grunnstoff.
Protontallet
Atomer av samme grunnstoff har samme antall protoner.
Den inneholder flere gasser
Luft inneholder blant annet nitrogen og oksygen som forskjellige stoffer.
Fysikk · Grunnleggende
Finn nyttig energi og andre overføringer i samme system.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFEnergi kan overføres og omformes. En vifte bruker elektrisk energi og setter luft i bevegelse, men avgir også lyd og varme. Total energi bevares i et isolert system. En tydelig systemgrense hjelper oss å beskrive hva som går inn og ut.
Start med energien inn. Del deretter utgangene etter ønsket virkning og andre overføringer.
Bytt viften med en lampe. Hvilke energioverføringer ønsker vi, og hvilke følger med?
At energi blir mindre nyttig, betyr ikke at den forsvinner. Forklar hvor den overføres.
Luft i bevegelse
Viften er laget for å flytte luft, selv om den også avgir lyd og varme.
En systemgrense
Grensen avklarer hvilke overføringer som går inn i og ut av systemet.
Matematikk · Grunnleggende
Koble like deler, tallinje og regning.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFBrøken a/b kan beskrive a deler av en helhet delt i b like store deler, der b ikke er null. Den kan også uttrykke divisjon eller et punkt på tallinja. Likeverdige brøker har samme verdi. Ved sammenligning av deler må helhetene være like store.
Knytt betydningen til flere representasjoner før du bruker regnereglene.
Vis 1/2 + 1/4 med en tegning og på tallinja. Forklar hvorfor nevneren ikke blir 6.
Delene i en arealmodell må være like store. En halv liten pizza er ikke like mye mat som en halv stor pizza.
3/4
Skriv 1/2 som 2/4 og legg sammen tellerne.
Like store
Nevneren beskriver en inndeling i like store deler.
Matematikk · Videregående
Skill mellom rabattbeløpet og prisen du betaler.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFProsent betyr hundredeler. 20 % av 800 kr er 0,20 × 800 = 160 kr. Ved rabatt blir sluttprisen 640 kr. Prosenten viser alltid til et grunnlag. Ved flere endringer etter hverandre må du finne riktig grunnlag for hvert trinn.
Hold betydning, prosentbeløp, sluttpris og kontroll på hver sin gren.
Finn 25 % rabatt på en bok til 600 kr på to måter. Oppgi både rabatt og sluttpris.
En økning på 20 % etterfulgt av en nedgang på 20 % gir ikke utgangsverdien tilbake, fordi grunnlaget endres.
150 kr
En fjerdedel av 600 kr er 150 kr.
450 kr
Trekk rabatten på 150 kr fra førprisen på 600 kr.
Norsk · Skrivemal
Bygg et standpunkt med grunner, belegg og forklaringer.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFEn argumenterende tekst fremmer et standpunkt og begrunner hvorfor leseren bør godta det. Hvert argument trenger relevant belegg og en forklaring på sammenhengen. Ta en rimelig innvending på alvor. Avslutningen bør følge av argumentasjonen, ikke innføre en ny udokumentert påstand.
Gi hvert argument plass til både belegg og forklaring. Hold motargumentet synlig, så det faktisk blir besvart.
Argumenter for eller mot mobilfrie undervisningsøkter. Finn én dokumentert opplysning og forklar hva den støtter.
En sterk mening er ikke i seg selv belegg. Kritiser argumentet, ikke personen.
Forklaring av relevansen
Forklar hvordan belegget støtter argumentet og standpunktet.
Med grunner og belegg
Et saklig svar undersøker selve innvendingen.
Norsk · Lesemal
Gå fra handlingsreferat til en begrunnet tolkning.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFAnalyse forklarer hvordan teksten skaper mening. Et referat gjengir først og fremst hendelser. Undersøk personenes valg, konflikter og utvikling. Vurder hva fortelleren vet og holder tilbake. Bruk tekststeder som belegg, og vær åpen for andre tolkninger som kan begrunnes.
Samle observasjoner etter virkemiddel, og koble dem til tolkningen i stedet for bare å ramse opp.
Velg en kort novelle. Finn to tekststeder som støtter en tolkning av hovedpersonens endring.
Forfatter og forteller er ikke nødvendigvis samme stemme. En tolkning trenger tekstbelegg.
Å forklare hvordan detaljer skaper mening
Analyse kobler observasjoner til en begrunnet tolkning.
Relevant tekstbelegg og resonnement
Leseren må kunne følge hvordan tekststedene støtter tolkningen.
Historie · Oversikt
Undersøk samspillet mellom teknologi, arbeid og samfunn.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFIndustrialiseringen startet i Storbritannia på 1700-tallet og fikk ulike forløp andre steder. Maskiner, fabrikker, energikilder, kapital og handel virket sammen. Produksjonen økte, men arbeidsforhold og miljøskader skapte store problemer. Eiere, arbeidere og familier opplevde endringene forskjellig.
Skill drivkrefter fra følger. Bruk perspektivgrenen til å undersøke hvem som vant eller tapte på en endring.
Sammenlign en fabrikkarbeiders og en fabrikkeiers interesser. Underbygg ett poeng med en historisk kilde.
Unngå å forklare hele utviklingen med én oppfinnelse eller å anta at alle land fulgte samme tidslinje.
Fordeler og kostnader var ulikt fordelt
En endring kunne gagne én gruppe og belaste en annen.
Byvekst
Industriarbeid bidro til flytting og endrede bosettingsmønstre.
Samfunnsfag · Grunnleggende
Skill mellom deltakelse, rettigheter og ansvar i norsk politikk.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFDemokrati omfatter representasjon, rettigheter, ansvar og deltakelse mellom valgene. Stortinget vedtar lover og statsbudsjett og kontrollerer regjeringen. Regjeringen utøver den utøvende makten. Kommuner og fylkeskommuner har egne oppgaver. Når du leser en politisk nyhet, må du finne riktig institusjon og nivå.
Hold demokratiske prinsipper atskilt fra konkrete norske institusjoner. Kartet er ikke en fullstendig oversikt over statsforfatningen.
Velg en nyhet om skolen. Hvem har ansvar, og gjelder saken et forslag, et vedtak eller gjennomføring?
Ikke tilskriv regjeringen alle beslutninger. Et forslag er ikke det samme som et vedtak.
Stortinget
Stortinget har bevilgende myndighet og vedtar statsbudsjettet.
Ansvarlig institusjon og sakens fase
Ansvar og fase hjelper deg å skille forslag fra faktisk gjennomføring.
Studieteknikk · Planleggingsmal
Bruk en egenprøve til å velge hva du bør arbeide med.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFBegynn med temaene og ferdighetene prøven gjelder. Prøv å hente fram kunnskap før du fordeler tiden. Prioriter hullene, fordel øvingen over flere dager, og sett av tid til å kontrollere svar og be om hjelp. Hver økt bør gi et resultat du kan vurdere.
Skill mellom kartlegging, prioritering, arbeidsøkter og oppfølging. Planen skal kunne endres når du lærer mer.
Lag en plan for tre dager. Skriv én konkret oppgave og én måte å kontrollere læringen på for hver dag.
Tid brukt er ikke det samme som læring. Ren gjenlesing viser ikke nødvendigvis hva du kan hente fram selv.
Løse og kontrollere tre likninger
Målet angir en konkret handling og et kontrollerbart resultat.
Å velge prioriteringer
Den kan vise hvilke områder du trenger å arbeide mer med.
Biologi · Fordypning
Koble cellestrukturer til oppgavene de utfører.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFEukaryote celler har cellemembran, cytoplasma og spesialiserte strukturer. Cellekjernen inneholder det meste av DNA-et, ribosomer lager proteiner, og mitokondrier deltar i aerob celleånding. Planteceller har også cellevegg. Celler i fotosyntetiserende vev har kloroplaster; ikke alle planteceller har dem.
Sorter etter avgrensing, informasjon, produksjon og energi. Sammenlign deretter plante- og dyreceller.
Forklar hvorfor en rotcelle ikke trenger å ha kloroplaster. Velg to andre strukturer og forklar funksjonen deres.
En skisse viser en modell. Virkelige celler varierer i form, størrelse og antall organeller.
Ribosomer
Ribosomer setter sammen aminosyrer til proteiner.
Nei
Kloroplaster finnes særlig i vev som utfører fotosyntese.
Biologi · Videregående
Følg energi fra næringsstoffer til arbeid i cellen.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFCelleånding overfører noe av den kjemiske energien i brensel til ATP. Glykolysen foregår i cytoplasmaet. I eukaryot aerob celleånding foregår senere trinn i mitokondriene. Oksygen tar imot elektroner til slutt i elektrontransportkjeden. Karbondioksid, vann og varme er blant de samlede produktene.
Plasser råstoffer, prosesstrinn og produkter på egne grener. Koble ATP til konkrete celleoppgaver.
Forklar forskjellen mellom å puste og celleånding. Hvilken forbindelse er det mellom dem?
Celleånding skjer ikke bare hos dyr. Planter trenger også ATP til arbeidet i cellene.
Cytoplasmaet
Glykolysen foregår i cytoplasmaet.
Å koble energifrigjøring til cellearbeid
ATP kobler energiavgivende reaksjoner til prosesser som krever energi.
Biologi · Fordypning
Skill mellom DNA, gener, kromosomer og arvelige varianter.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFDNA lagrer genetisk informasjon. Gener er DNA-sekvenser som bidrar til funksjonelle produkter, og kromosomer pakker DNA sammen med proteiner. Alleler er varianter av et gen på et bestemt sted. Mange egenskaper påvirkes av flere gener og miljø. En enkel kryssing er nyttig bare når forutsetningene passer.
Kartet går fra arvestoff til variasjon og en avgrenset modell. Hold modellens sannsynligheter atskilt fra påstander om alle menneskelige egenskaper.
Lag et krysningsskjema for Aa × Aa. Forklar hvert av de fire utfallene og hvilken antakelse som gjør dem like sannsynlige.
Dominant betyr ikke vanligst eller best. En sannsynlighet på 1/4 garanterer ikke ett bestemt utfall i fire fødsler.
1/4
Ett av fire like sannsynlige allelutfall er aa.
Nei
Dominans beskriver uttrykk i en genotype, ikke hvor vanlig allelet er.
Biologi · Videregående
Forklar endringer i populasjoner over generasjoner.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFIndivider i en populasjon varierer. Når arvelige forskjeller påvirker reproduksjon i et miljø, kan frekvensene endres over generasjoner. Mutasjoner skaper variasjon. Naturlig utvalg lager ikke målrettet det en organisme trenger. Genetisk drift og genflyt kan også endre populasjoner.
Skill mellom variasjon, arv, utvalg og andre mekanismer. Bruk generasjoner som tidsskala.
Forklar hvordan en arvelig kamuflasjefarge kan bli vanligere. Hva må være sant for at naturlig utvalg skal forklare endringen?
Individer utvikler ikke nødvendige arvelige egenskaper fordi de ønsker dem. Evolusjon har ikke et planlagt mål.
Populasjoner over generasjoner
Evolusjon gjelder arvelige endringer i populasjoner over tid.
Nei
Utvalg følger av forskjeller i reproduksjon, ikke av en framtidsplan.
Biologi · Grunnleggende
Koble matens vei til nedbryting og opptak.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFMekanisk fordøyelse deler opp og blander maten. Enzymer bidrar til kjemisk nedbryting. Mesteparten av næringsopptaket skjer i tynntarmen. Leveren produserer galle, og bukspyttkjertelen tilfører fordøyelsesenzymer. Tykktarmen tar opp gjenværende vann og salter før avfall skilles ut.
Matens vei og hjelpeorganene er forskjellige grener. Koble hvert sted til hva som skjer der.
Følg et måltid gjennom systemet. Forklar forskjellen mellom å bryte ned et næringsstoff og å ta det opp.
Maten passerer ikke gjennom leveren eller bukspyttkjertelen. De bidrar med stoffer til fordøyelsen.
Tynntarmen
Tynntarmen har en stor overflate tilpasset opptak.
Å emulgere fett
Galle bidrar til mindre fettdråper slik at enzymene lettere kan virke.
Fysikk · Fordypning
Skill mellom strøm, spenning og resistans.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFStrøm er elektrisk ladning som passerer per tidsenhet. Spenning er potensialforskjell. For en ohmsk komponent under passende forhold gjelder U = I × R. En seriekrets har én strømvei, mens en parallellkrets har forgreninger. Praktiske forsøk skal bruke egnet lavspenningsutstyr og nødvendig veiledning.
Koble størrelser til symboler og enheter. Sammenlign deretter koblingene og bruk ett regneeksempel.
Regn ut strømmen ved 3 V over 6 Ω. Tegn så en krets med to parallelle greiner og beskriv strømveiene.
Strøm blir ikke brukt opp i hver komponent. Ikke bruk stikkontakter til elevforsøk.
0,5 A
I = U/R = 3/6 = 0,5 A.
lik gjennom komponentene
Ladning hoper seg ikke opp i hver komponent i en stabil krets.
Fysikk · Videregående
Koble nettokraft, masse og akselerasjon.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFKrefter er vekselvirkninger som kan endre bevegelse. For konstant masse sier Newtons andre lov at ΣF = m × a. Null nettokraft betyr at et legeme kan være i ro eller ha konstant hastighet. Masse og tyngdekraft er forskjellige størrelser med ulike enheter.
Skill beskrivelsen av bevegelsen fra kreftene som påvirker den. Bruk nettokraften i beregningen.
Et legeme med masse 2 kg påvirkes av en nettokraft på 6 N. Finn akselerasjonen og forklar hva som endres hvis nettokraften blir null.
En gjenstand trenger ikke en nettokraft framover for å fortsette med konstant hastighet.
3 m/s²
Del nettokraften på massen: 6/2 = 3 m/s².
Nei
Legemet kan også bevege seg med konstant hastighet.
Astronomi · Oversikt
Ordne himmellegemer og skill rotasjon fra omløp.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFSola er en stjerne. Åtte planeter og mange andre himmellegemer går i bane rundt den. Rotasjon er dreining rundt egen akse; omløp er bevegelse rundt et annet legeme. Illustrasjoner endrer ofte både størrelser og avstander for å gjøre systemet synlig.
Sorter himmellegemer etter type, og bruk egne grener for bevegelser og modellbegrensninger.
Forklar dag og natt med en ball og en lampe. Hvilke størrelser og avstander er ikke realistiske i modellen?
Årstidene skyldes først og fremst jordaksens helning, ikke at jorda er nærmest sola om sommeren.
Dag og natt
Ulike deler av jorda vender mot sola når jorda roterer.
Størrelser og avstander kan være forenklet
En lesbar illustrasjon kan forvrenge de virkelige forholdene.
Kjemi · Videregående
Tolk målinger og skill observasjon fra forklaring.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFI vannløsninger nær 25 °C er pH under 7 surt, 7 nøytralt og over 7 basisk. pH-skalaen er logaritmisk. Indikatorer skifter farge over bestemte intervaller og gir ikke alltid en nøyaktig verdi. Stofftype og konsentrasjon er også viktige når risiko vurderes.
Koble pH-begrepene til målemetode, observasjon og sikkerhet.
Sammenlign to indikatorfarger med en fargeskala. Oppgi hvilket pH-intervall de støtter, og hva du fortsatt ikke vet.
Ikke smak på ukjente løsninger eller bland rengjøringsmidler. Nøytral pH er ingen generell garanti for ufarlighet.
Surt
Verdien er lavere enn nøytral pH ved denne temperaturen.
En observasjon som må tolkes
Sammenlign fargen med indikatorens kjente omslagsområde.
Matematikk · Grunnleggende
Velg riktig mål og enhet før du regner.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFOmkrets måler lengden langs kanten. Areal måler flaten innenfor. Arealet av et rektangel er lengde × bredde, og arealet av en trekant er grunnlinje × vinkelrett høyde delt på to. Areal oppgis i kvadratenheter. Oppgitte mål gjelder selv om tegningen ikke er i målestokk.
Skill størrelsene, formlene og kontrollen av svaret. Bruk samme figur til å sammenligne areal og omkrets.
Et rektangel er 8 cm langt og 5 cm bredt. Finn areal og omkrets. Lag et annet rektangel med samme areal.
En skrå side er ikke automatisk trekantens høyde. Høyden skal stå vinkelrett på grunnlinjen.
40 cm²
8 cm × 5 cm gir 40 cm².
Nei
Areal og omkrets måler forskjellige egenskaper.
Matematikk · Gjennomregnet eksempel
Bevar likheten og kontroller løsningen.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFEn likning sier at to uttrykk har samme verdi. Utfør operasjoner på begge sider som bevarer likheten. I 3x + 4 = 19 trekker vi fra 4 og deler deretter på 3, slik at x = 5. Sett svaret inn i den opprinnelige likningen for å kontrollere.
Skill mellom oppgaven, de lovlige trinnene og kontrollen. Skriv ett trinn per linje.
Løs 4x − 3 = 17. Forklar hvorfor hvert trinn bevarer likheten, og sett svaret inn igjen.
Å flytte et ledd uten å forstå operasjonen kan gi fortegnsfeil. Vis hva som gjøres på begge sider.
5
Legg til 3 på begge sider og del deretter på 4.
Setter inn i opprinnelig likning
Begge de opprinnelige uttrykkene skal få samme verdi.
Matematikk · Grunnleggende
Skill en modell fra resultatet av noen få forsøk.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFNår utfallene er like sannsynlige, er sannsynligheten antall gunstige utfall delt på antall mulige utfall. Verdier ligger mellom 0 og 1. Relativ frekvens i et forsøk kan avvike fra modellen, særlig med få forsøk. Oppgi forutsetninger som en rettferdig terning.
Begynn med utfallsrom og hendelse. Hold teoretisk sannsynlighet og observert frekvens atskilt.
Finn sannsynligheten for et partall med en vanlig rettferdig terning. Kast fire ganger og sammenlign uten å forvente et bestemt mønster.
Like mange gunstige og ugunstige utfall betyr ikke at de må komme annenhver gang.
1/2
Tre av seks like sannsynlige utfall er partall.
Nei
Sannsynlighet beskriver sjanse, ikke en garantert rekkefølge.
Matematikk · Fordypning
Velg mål som passer til dataene og spørsmålet.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFGjennomsnitt er summen delt på antall verdier. Medianen er den midterste verdien etter sortering, og typetallet er den vanligste verdien. Ekstreme observasjoner kan påvirke gjennomsnittet sterkt. Utvalg, målemetode og grafskala påvirker hvilke slutninger vi kan trekke.
Koble datainnsamling til de statistiske målene, og avslutt med begrensningene.
Sorter studietidene 10, 12, 15, 18 og 60 minutter. Finn median og gjennomsnitt. Forklar hvorfor de er forskjellige.
Et stort datasett er ikke automatisk representativt. En avkuttet akse kan få forskjeller til å se større ut.
15
Den tredje verdien i den sorterte listen er 15.
60 trekker summen opp
Den høye observasjonen påvirker gjennomsnittet mer enn medianen.
Norsk · Grunnleggende
Undersøk substantiv, verb og adjektiv i en setning.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFOrdklasser beskriver ordenes grammatiske egenskaper. Substantiv kan betegne ting og ideer, verb handlinger og tilstander, og adjektiv egenskaper. På bokmål kan adjektiv samsvarsbøyes: en grønn plante, et grønt blad, grønne blader. Skill ordklasse fra setningsledd som subjekt.
Hver gren kobler en ordklasse til eksempler og bøying. Dette er en innføring, ikke en oversikt over alle ordklassene.
Undersøk setningen «Den nysgjerrige eleven leser en kort tekst». Finn substantiv, verb og adjektiv. Skriv deretter om til flertall.
Subjekt er et setningsledd, ikke en ordklasse. Bruk flere grammatiske kjennetegn når du bestemmer ordklassen.
Nysgjerrige
Nysgjerrige beskriver en egenskap ved eleven.
Bruk og bøying viser grammatiske egenskaper
Ordklassen bestemmes av grammatiske kjennetegn, ikke bare betydning eller lengde.
Norsk · Skrivemal
La leserens spørsmål styre utvalg og forklaringer.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFEn fagtekst forklarer et emne for en bestemt leser. Start med et avgrenset spørsmål, finn egnede kilder og organiser innholdet i avsnitt med tydelige oppgaver. Forklar ukjente begreper og knytt eksempler til hovedpoenget. Skill godt dokumentert kunnskap fra usikkerhet.
Før leseren fra spørsmål til struktur, kilder og revisjon. Hvert avsnitt skal bidra til formålet.
Planlegg en tekst om søvn og læring. Skriv et spørsmål, tre avsnittsmål og hvilke opplysninger du må kontrollere.
En kildehenvisning erstatter ikke en forklaring. Unngå å kopiere formuleringer uten å markere og oppgi kilden.
Leserens spørsmål
Hvert avsnitt skal hjelpe leseren å forstå det avgrensede spørsmålet.
Forklaring og eksempel
Et konkret eksempel knytter definisjonen til en situasjon.
Kommunikasjon · Planleggingsmal
Bygg en forklaring som publikum kan følge.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFEn god presentasjon passer til publikum og tiden du har. Velg et hovedbudskap, støtt det med noen få relevante poenger og vis overgangene. Lysbilder skal støtte forklaringen, ikke gjengi hele manuset. Øving høyt avslører uklare formuleringer og urealistisk tidsbruk.
Hold budskap, innhold, framføring og tilbakemelding atskilt. Bruk kartet som støtte, ikke som et manus du leser opp.
Lag en treminutters forklaring av et fagbegrep. Be en medstudent gjengi hovedpoenget, og juster det som var uklart.
Å lese fortere løser sjelden et for langt manus. Velg bort innhold som ikke støtter hovedbudskapet.
Ber en lytter oppsummere
Lytterens oppsummering viser hva vedkommende faktisk forsto.
Sier det og foreslår hvordan det kan sjekkes
Å være åpen om usikkerhet ivaretar presentasjonens troverdighet.
Kildekritikk · Arbeidsmal
Undersøk påstand, opphav og dokumentasjon.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFVurder en kilde ut fra spørsmålet du vil besvare. Finn hvem som står bak påstanden, når den ble publisert og hvilken dokumentasjon den bygger på. Flere nettsteder kan gjenta én originalkilde. Et ekte bilde kan villede hvis dato eller sted er oppgitt feil.
Skill mellom avsender, innhold, sammenheng og uavhengig kontroll. Bruk spørsmålene aktivt på en bestemt påstand.
Velg en påstand fra sosiale medier. Finn originalkilden og undersøk om to andre omtaler faktisk bygger på uavhengig dokumentasjon.
Mange delinger eller et profesjonelt design gjør ikke en påstand sann. Vurder hva kilden kan dokumentere.
kanskje bare én originalkilde
Gjentatt publisering gjør ikke dokumentasjonen uavhengig.
Med feil dato eller sted
Bildet kan være ekte selv om sammenhengen som oppgis, er feil.
Historie · Fordypning
Hold årsaker, hendelser og ulike faser fra hverandre.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFDen franske revolusjonen begynte i 1789 under økonomisk press, sosial ulikhet og politisk debatt. Institusjoner og allianser endret seg gjennom flere faser. Rettigheter og medborgerskap ble sentrale spørsmål, men anvendelsen var begrenset og omstridt. En tidslinje hindrer at ulike perioder blandes sammen.
Ordne årsaker, forløp og følger hver for seg. Koble hver påstand til en bestemt fase og kilde.
Plasser 1789, republikken i 1792 og terroren i 1793–1794 på en tidslinje. Forklar én endring mellom fasene.
Ikke la revolusjonen bli én enkelt hendelse eller én enkel årsak. Undersøk også hvem rettighetene ikke omfattet.
Institusjoner og faser endret seg
Rekkefølgen gjør det mulig å skille mellom ulike utviklingstrinn.
Som samvirkende faktorer
Økonomiske, sosiale og politiske forhold må sees i sammenheng.
Informatikk · Grunnleggende
Gå fra problem og algoritme til kode som kan testes.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFEt program bruker instruksjoner til å omforme inndata til utdata. En algoritme beskriver framgangsmåten, mens kode uttrykker den i et programmeringsspråk. Variabler lagrer verdier, betingelser velger handlinger, og løkker gjentar arbeid. Tester bør dekke normale tilfeller, grenser og ugyldige inndata.
Skill problemforståelse, kodebyggeklosser og testing. Skriv forventet resultat før testen kjøres.
Planlegg et program som godtar poeng fra 0 til 100. Angi forventet resultat for 0, 50, 100, −1 og 101.
At programmet kjører uten feilmelding, viser ikke at svaret er riktig. Test også grenseverdier.
For å kontrollere ugyldige inndata
Verdien ligger utenfor intervallet og prøver valideringen.
En framgangsmåte med trinn
Algoritmen beskriver prosessen som kan uttrykkes i kode.
Samarbeid · Prosjektmal
Gjør ansvar, avhengigheter og ferdigkriterier tydelige.
Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDFEt gruppeprosjekt trenger et felles resultat og tydelige kriterier for når arbeidet er ferdig. Del arbeidet i konkrete leveranser, fordel ansvar og finn avhengigheter. Sett av en gjennomgang før sluttfristen, slik at dere kan forbedre resultatet. Dokumenter beslutninger på et sted alle finner.
Koble mål til leveranser, ansvar og tid. Bruk oppfølging til å justere planen når forutsetningene endres.
Planlegg en faglig utstilling. Gi hver oppgave en ansvarlig, en leveranse og et ferdigkriterium. Finn to oppgaver som avhenger av andre.
Delt ansvar uten tydelig oppfølging kan gjøre oppgaver usynlige. En ansvarlig kan fortsatt samarbeide med flere.
For å få tid til gjennomgang og forbedring
Et kontrollpunkt gir rom for revisjon før endelig levering.
At oppgaven følges opp
Tydelig ansvar kan kombineres med godt samarbeid.
Start med et emne, legg til grener og fyll på med detaljer. Du trenger ikke å kunne kode. Kartet vokser mens du arbeider.
Lag ditt eget kart. Utkastet lagres i denne nettleseren når lokal lagring er tilgjengelig. Last ned disposisjonen som Markdown eller kartet som SVG.
Utforsk KI-tankekartBiologi er et stort fag. Spørsmålet om hva en plante trenger til fotosyntesen gir kartet en tydelig grense. Sett temaet i midten, og velg en undervisningsøkt, et kapittel eller en oppgave som grunnlag. Del opp spørsmål som krever ulike strukturer.
I historie kan du bruke årsaker, hendelser og konsekvenser. I matematikk kan du skille mellom betydning, framgangsmåte og kontroll. Les overskriftene samlet. Hvis en detalj stadig passer flere steder, gjør grenene tydeligere eller slå dem sammen.
Klorofyll tar opp lys sier mer om sammenhengen enn klorofyll alene. Skriv kort, men behold den viktige betydningen. Legg et konkret eksempel ytterst på en gren for å prøve om du forstår begrepet.
Sammenlign med læreboka, undervisningsmaterialet eller kildene under eksemplet. Forklar hver gren høyt, flytt detaljer som hører hjemme et annet sted, og marker ubesvarte spørsmål. Farger kan samle ideer, men overskriften må forklare gruppen.
Dekk til detaljene og gjenskap en gren fra hukommelsen. Forklar en sammenheng eller løs en ny oppgave. Kontroller svaret, rett feil og øv på vanskelige deler en annen dag. Øvingsarket har fasit på en egen side.
La KI lage et kart fra materialet dittUtforsk begrepskartOrganiser notater og spørsmålBruk ditt eget undervisningsmateriale til å lage et Study Set. Samle forklaringer og øving rundt ett tema, og la kartet vise hva du må arbeide mer med.
Utforsk Study SetsLag et spørsmål til hvert viktig begrep. Svar før du snur kortet, og legg til et eksempel med egne ord.
Utforsk flashcardsGå fra å lese kartet til å bruke innholdet. Når du svarer feil, finn grenen som hjelper deg å forklare løsningen.
Utforsk quizerBruk Cornell-notater til utfyllende forklaringer. Velg deretter ut hovedideene til tankekartet.
Åpne Cornell-malenStudera.ai er helt gratis å prøve med en daglig bruksgrense. For kunder i Norge koster Premium 49,00 kr per måned med månedsbetaling eller 449,00 kr per år med årsbetaling. Priser varierer mellom land; se prissiden for valuta, grenser og andre abonnementer. Denne eksempelbanken og den manuelle kartbyggeren er gratis uten konto.
Ja. Velg Lag selv, skriv inn et tema og legg til grener og undergrener med knappene. Velg en gren for å endre teksten. Utkastet lagres i denne nettleseren når lokal lagring er tilgjengelig. Last ned kartet som SVG eller disposisjonen som Markdown. Bruk Studeras app for AI-generering fra ditt eget materiale.
Du kan lese, åpne, redigere og laste ned kartene i denne banken uten konto. Andre studieverktøy fra Studera har egne kontokrav og bruksgrenser, som beskrives på de aktuelle sidene.
Hvert kart har to PDF-filer i liggende A4. Originalen inneholder kart, forklaringer, øvingsspørsmål og kilder. Øvingsarket har tomme grener og fasit på en egen side. Større kart har også lesesider med grenene i tydelig tekst.
Ja. Åpne et kart, velg fanen for materiale og disposisjon, og endre overskrifter eller punkter. Gå tilbake til kartet for å se resultatet. Last ned disposisjonen eller eksporter SVG for å bevare endringene. Endringer i et eksempel lagres ikke automatisk når du bytter eksempel eller forlater siden. Den manuelle kartbyggeren lagrer sitt eget utkast i nettleseren.
PDF-knappene laster ned de ferdige originalfilene. Bevar egne endringer ved å laste ned disposisjonen som Markdown eller eksportere det interaktive kartet som SVG.
Ja. Studeras egne kart og øvingsark i denne banken kan brukes og skrives ut til egne studier og undervisning. Behold Studera.ai og kildehenvisningene. Eksterne kilder som vi lenker til, har egne vilkår.
Åpne PDF-en, velg liggende A4 og tilpass til utskriftsområdet. Bruk originalen til lesing og øvingsarket til egne svar. Velg bare siden med øvingsarket hvis du ikke vil skrive ut fasiten.