Læringsressurser

Tankekart som hjelper deg å forstå.

Begynn med et tema og se hvordan delene henger sammen. Utforsk 32 tankekart med forklaringer, øvingsspørsmål og utskrivbare PDF-er. Tilpass en struktur eller bygg ditt eget kart fra bunnen av.

Velg et emne. Se hvordan delene henger sammen.

Fotosyntese

Følg råstoffer, energi og produkter gjennom plantens sukkerproduksjon.

Tankekart om Fotosyntese
Økosystemer

Se organismer og omgivelser som deler av et sammenhengende system.

Tankekart om Økosystemer
Brøk

Koble like deler, tallinje og regning.

Tankekart om Brøk
Celleånding

Følg energi fra næringsstoffer til arbeid i cellen.

Tankekart om Celleånding
DNA og arv

Skill mellom DNA, gener, kromosomer og arvelige varianter.

Tankekart om DNA og arv
Evolusjon

Forklar endringer i populasjoner over generasjoner.

Tankekart om Evolusjon
Solsystemet

Ordne himmellegemer og skill rotasjon fra omløp.

Tankekart om Solsystemet
Likninger

Bevar likheten og kontroller løsningen.

Tankekart om Likninger
Statistikk

Velg mål som passer til dataene og spørsmålet.

Tankekart om Statistikk
Programmering

Gå fra problem og algoritme til kode som kan testes.

Tankekart om Programmering

Fotosyntese

Biologi · Grunnleggende

Følg råstoffer, energi og produkter gjennom plantens sukkerproduksjon.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Planter bruker lysenergi til å lage sukker av karbondioksid og vann. Klorofyll fanger lys, røttene tar opp vann, og karbondioksid kommer inn gjennom spalteåpningene. Sukker gir byggestoffer og brensel til celleåndingen. Noe lagres som stivelse, mens oksygen frigjøres.

Slik er tankekartet bygd opp

Skill mellom det som går inn, hvor prosessen foregår, og det som dannes. Bruken av sukker er en egen gren.

  • Inn
    • Vann
    • Karbondioksid
    • Lysenergi
  • I bladet
    • Kloroplaster
    • Klorofyll
    • Spalteåpninger
  • Produkter
    • Sukker
    • Oksygen
  • Sukker brukes til
    • Vekst
    • Celleånding
    • Lagring som stivelse

Prøv selv

Dekk produktgrenen og forklar hva planten lager. Følg deretter karbonet fra lufta til sukkeret.

Vær oppmerksom på dette

Lys tilfører energi, ikke karbon. Planter har også celleånding både dag og natt.

Hva tilfører lyset?

Energi

Lyset gir energi; karbonet i sukkeret kommer fra karbondioksid.

Har planter celleånding?

Ja, dag og natt

Levende planteceller trenger energi til arbeidet sitt hele døgnet.

openstax.org

Økosystemer

Økologi · Grunnleggende

Se organismer og omgivelser som deler av et sammenhengende system.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Et økosystem omfatter organismer og det fysiske miljøet. Produsenter binder energi, forbrukere får energi gjennom mat, og nedbrytere bryter ned organisk materiale. Næringsforhold danner nettverk. Lys, vann, temperatur og jord påvirker hvilke arter som kan leve på et sted.

Slik er tankekartet bygd opp

Skill mellom levende og ikke-levende deler. Bruk prosessgrenen til å forklare forbindelser mellom dem.

  • Levende deler
    • Produsenter
      • Planter
      • Alger
    • Forbrukere
      • Insekter
      • Fugler
    • Nedbrytere
      • Sopp
      • Bakterier
  • Fysisk miljø
    • Vann
    • Lys
    • Jord
  • Prosesser
    • Næringsnett
    • Energistrøm
    • Næringsstoffenes kretsløp
  • Endringer
    • Tørke
    • Tap av leveområder
    • Endret bestand

Prøv selv

Lag et eksempel fra en norsk skog. Forklar hva mindre nedbør kan bety for planter, planteetere og nedbrytere.

Vær oppmerksom på dette

Energi strømmer gjennom systemet, mens næringsstoffer kan gå i kretsløp. Ett næringskjedeeksempel viser ikke hele nettet.

Hva er en ikke-levende del?

Vann

Vann påvirker organismene, men er ikke selv en organisme.

Hvorfor bruke et næringsnett?

Arter har flere næringsforhold

Et nett viser forbindelser som én enkel næringskjede utelater.

openstax.org

Vannets kretsløp

Geografi · Grunnleggende

Følg vann mellom luft, land og hav uten å anta én fast rute.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Solenergi driver fordamping, og planter avgir vanndamp gjennom transpirasjon. Avkjøling kan føre til kondensasjon. Nedbør kan renne av på overflaten, trenge ned i bakken eller lagres som snø og is. Vann kan oppholde seg svært ulikt lenge i de forskjellige lagrene.

Slik er tankekartet bygd opp

Prosesser og lagre ligger på forskjellige grener. Det gjør det lettere å skille en bevegelse fra et sted vannet befinner seg.

  • Til atmosfæren
    • Fordamping
    • Transpirasjon
  • I atmosfæren
    • Avkjøling
    • Kondensasjon
    • Skydannelse
  • Til bakken
    • Regn
    • Snø
    • Hagl
  • Videre
    • Overflateavrenning
    • Infiltrasjon
    • Grunnvannsstrøm
  • Lagre
    • Hav
    • Innsjøer
    • Snø og is

Prøv selv

Tegn to mulige veier for en regndråpe: én på asfalt og én på skogbunn. Forklar forskjellen.

Vær oppmerksom på dette

Ikke alle vanndråper følger samme krets. Skyer består av små vanndråper eller iskrystaller, ikke bare usynlig vanndamp.

Hva betyr infiltrasjon?

Vann trenger ned i bakken

Infiltrasjon er vannets bevegelse fra overflaten ned i jorda.

Hva kan asfalt øke?

Overflateavrenning

En tett overflate begrenser hvor mye vann som kan trenge ned akkurat der.

usgs.gov

Atomer og stoffer

Kjemi · Grunnleggende

Skill mellom grunnstoff, kjemisk forbindelse og blanding.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Atomer inneholder protoner, elektroner og vanligvis nøytroner. Antall protoner bestemmer grunnstoffet. En kjemisk forbindelse består av ulike grunnstoffer bundet sammen i bestemte forhold. En blanding inneholder flere stoffer uten at de nødvendigvis har dannet en ny forbindelse.

Slik er tankekartet bygd opp

Begynn med atomets deler. Sammenlign deretter stofftypene ved hjelp av konkrete eksempler.

  • Atomet
    • Protoner
    • Nøytroner
    • Elektroner
  • Grunnstoff
    • Samme protontall
    • Oksygen
  • Forbindelse
    • Ulike grunnstoffer
    • Bestemte forhold
    • Vann: H₂O
  • Blanding
    • Flere stoffer
    • Varierende sammensetning
    • Luft

Prøv selv

Plasser oksygen, vann og luft på riktig gren. Begrunn valgene med partikkelmodellen.

Vær oppmerksom på dette

Et molekyl trenger ikke inneholde flere grunnstoffer: O₂ er et molekyl av ett grunnstoff.

Hva bestemmer grunnstoffet?

Protontallet

Atomer av samme grunnstoff har samme antall protoner.

Hvorfor er luft en blanding?

Den inneholder flere gasser

Luft inneholder blant annet nitrogen og oksygen som forskjellige stoffer.

openstax.org

Energi og energioverføring

Fysikk · Grunnleggende

Finn nyttig energi og andre overføringer i samme system.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Energi kan overføres og omformes. En vifte bruker elektrisk energi og setter luft i bevegelse, men avgir også lyd og varme. Total energi bevares i et isolert system. En tydelig systemgrense hjelper oss å beskrive hva som går inn og ut.

Slik er tankekartet bygd opp

Start med energien inn. Del deretter utgangene etter ønsket virkning og andre overføringer.

  • Energi inn
    • Elektrisk energi
    • Kilde
  • Ønsket virkning
    • Luft i bevegelse
    • Bevegelsesenergi
  • Andre overføringer
    • Varme
    • Lyd
  • Undersøk
    • Systemgrense
    • Energi inn og ut
    • Virkningsgrad
  • Prinsipp
    • Energi bevares

Prøv selv

Bytt viften med en lampe. Hvilke energioverføringer ønsker vi, og hvilke følger med?

Vær oppmerksom på dette

At energi blir mindre nyttig, betyr ikke at den forsvinner. Forklar hvor den overføres.

Hva er viftens ønskede virkning?

Luft i bevegelse

Viften er laget for å flytte luft, selv om den også avgir lyd og varme.

Hva gjør energiregnskapet tydeligere?

En systemgrense

Grensen avklarer hvilke overføringer som går inn i og ut av systemet.

eia.gov

Brøk

Matematikk · Grunnleggende

Koble like deler, tallinje og regning.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Brøken a/b kan beskrive a deler av en helhet delt i b like store deler, der b ikke er null. Den kan også uttrykke divisjon eller et punkt på tallinja. Likeverdige brøker har samme verdi. Ved sammenligning av deler må helhetene være like store.

Slik er tankekartet bygd opp

Knytt betydningen til flere representasjoner før du bruker regnereglene.

  • Betydning
    • Teller
    • Nevner
    • Like deler
  • Vis med
    • Arealmodell
    • Tallinje
    • Divisjon
  • Likeverdige brøker
    • 1/2 = 2/4
    • Samme verdi
  • Addisjon
    • Felles nevner
    • 2/4 + 1/4 = 3/4

Prøv selv

Vis 1/2 + 1/4 med en tegning og på tallinja. Forklar hvorfor nevneren ikke blir 6.

Vær oppmerksom på dette

Delene i en arealmodell må være like store. En halv liten pizza er ikke like mye mat som en halv stor pizza.

Hva er 1/2 + 1/4?

3/4

Skriv 1/2 som 2/4 og legg sammen tellerne.

Hvordan må delene i modellen være?

Like store

Nevneren beskriver en inndeling i like store deler.

openstax.org

Prosent og rabatt

Matematikk · Videregående

Skill mellom rabattbeløpet og prisen du betaler.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Prosent betyr hundredeler. 20 % av 800 kr er 0,20 × 800 = 160 kr. Ved rabatt blir sluttprisen 640 kr. Prosenten viser alltid til et grunnlag. Ved flere endringer etter hverandre må du finne riktig grunnlag for hvert trinn.

Slik er tankekartet bygd opp

Hold betydning, prosentbeløp, sluttpris og kontroll på hver sin gren.

  • Betydning
    • 1 % = 1/100
    • 20 % = 0,20
  • Finn beløpet
    • Grunnlag × prosent
    • 800 × 0,20 = 160 kr
  • Sluttpris
    • Førpris − rabatt
    • 640 kr
  • Kontroll
    • Hvilket grunnlag?
    • Rabatt eller sluttpris?
    • Rimelig svar?

Prøv selv

Finn 25 % rabatt på en bok til 600 kr på to måter. Oppgi både rabatt og sluttpris.

Vær oppmerksom på dette

En økning på 20 % etterfulgt av en nedgang på 20 % gir ikke utgangsverdien tilbake, fordi grunnlaget endres.

Hva er 25 % av 600 kr?

150 kr

En fjerdedel av 600 kr er 150 kr.

Hva blir prisen etter rabatten?

450 kr

Trekk rabatten på 150 kr fra førprisen på 600 kr.

openstax.org

Argumenterende tekst

Norsk · Skrivemal

Bygg et standpunkt med grunner, belegg og forklaringer.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

En argumenterende tekst fremmer et standpunkt og begrunner hvorfor leseren bør godta det. Hvert argument trenger relevant belegg og en forklaring på sammenhengen. Ta en rimelig innvending på alvor. Avslutningen bør følge av argumentasjonen, ikke innføre en ny udokumentert påstand.

Slik er tankekartet bygd opp

Gi hvert argument plass til både belegg og forklaring. Hold motargumentet synlig, så det faktisk blir besvart.

  • Standpunkt
    • Tydelig påstand
    • Avgrenset spørsmål
  • Argument 1
    • Grunn
    • Belegg
    • Forklaring
  • Argument 2
    • Grunn
    • Belegg
    • Forklaring
  • Motargument
    • Rimelig innvending
    • Saklig svar
  • Avslutning
    • Samle resonnementet
    • Følg av argumentene

Prøv selv

Argumenter for eller mot mobilfrie undervisningsøkter. Finn én dokumentert opplysning og forklar hva den støtter.

Vær oppmerksom på dette

En sterk mening er ikke i seg selv belegg. Kritiser argumentet, ikke personen.

Hva bør følge et belegg?

Forklaring av relevansen

Forklar hvordan belegget støtter argumentet og standpunktet.

Hvordan bør en innvending besvares?

Med grunner og belegg

Et saklig svar undersøker selve innvendingen.

owl.purdue.edu

Novelleanalyse

Norsk · Lesemal

Gå fra handlingsreferat til en begrunnet tolkning.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Analyse forklarer hvordan teksten skaper mening. Et referat gjengir først og fremst hendelser. Undersøk personenes valg, konflikter og utvikling. Vurder hva fortelleren vet og holder tilbake. Bruk tekststeder som belegg, og vær åpen for andre tolkninger som kan begrunnes.

Slik er tankekartet bygd opp

Samle observasjoner etter virkemiddel, og koble dem til tolkningen i stedet for bare å ramse opp.

  • Handling
    • Utgangspunkt
    • Vendepunkt
    • Avslutning
  • Personer
    • Mål
    • Konflikt
    • Endring
  • Forteller
    • Synsvinkel
    • Informasjon
    • Pålitelighet
  • Tolkning
    • Tema
    • Tekstbelegg
    • Forklaring

Prøv selv

Velg en kort novelle. Finn to tekststeder som støtter en tolkning av hovedpersonens endring.

Vær oppmerksom på dette

Forfatter og forteller er ikke nødvendigvis samme stemme. En tolkning trenger tekstbelegg.

Hva gjør et svar analytisk?

Å forklare hvordan detaljer skaper mening

Analyse kobler observasjoner til en begrunnet tolkning.

Hva styrker en tolkning?

Relevant tekstbelegg og resonnement

Leseren må kunne følge hvordan tekststedene støtter tolkningen.

writingcenter.unc.edu

Industrialisering

Historie · Oversikt

Undersøk samspillet mellom teknologi, arbeid og samfunn.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Industrialiseringen startet i Storbritannia på 1700-tallet og fikk ulike forløp andre steder. Maskiner, fabrikker, energikilder, kapital og handel virket sammen. Produksjonen økte, men arbeidsforhold og miljøskader skapte store problemer. Eiere, arbeidere og familier opplevde endringene forskjellig.

Slik er tankekartet bygd opp

Skill drivkrefter fra følger. Bruk perspektivgrenen til å undersøke hvem som vant eller tapte på en endring.

  • Drivkrefter
    • Energi
    • Kapital
    • Handel
  • Produksjon
    • Maskiner
    • Fabrikker
    • Arbeidsdeling
  • Følger
    • Byvekst
    • Arbeidsvilkår
    • Miljøbelastning
  • Perspektiver
    • Arbeidere
    • Eiere
    • Familier

Prøv selv

Sammenlign en fabrikkarbeiders og en fabrikkeiers interesser. Underbygg ett poeng med en historisk kilde.

Vær oppmerksom på dette

Unngå å forklare hele utviklingen med én oppfinnelse eller å anta at alle land fulgte samme tidslinje.

Hvorfor sammenligne grupper?

Fordeler og kostnader var ulikt fordelt

En endring kunne gagne én gruppe og belaste en annen.

Hvilken følge er relevant å undersøke?

Byvekst

Industriarbeid bidro til flytting og endrede bosettingsmønstre.

parliament.uk

Demokrati og institusjoner i Norge

Samfunnsfag · Grunnleggende

Skill mellom deltakelse, rettigheter og ansvar i norsk politikk.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Demokrati omfatter representasjon, rettigheter, ansvar og deltakelse mellom valgene. Stortinget vedtar lover og statsbudsjett og kontrollerer regjeringen. Regjeringen utøver den utøvende makten. Kommuner og fylkeskommuner har egne oppgaver. Når du leser en politisk nyhet, må du finne riktig institusjon og nivå.

Slik er tankekartet bygd opp

Hold demokratiske prinsipper atskilt fra konkrete norske institusjoner. Kartet er ikke en fullstendig oversikt over statsforfatningen.

  • Deltakelse
    • Valg
    • Offentlig debatt
    • Kontakt med folkevalgte
  • Prinsipper
    • Rettigheter
    • Rettsstat
    • Ansvar
  • Norske institusjoner
    • Stortinget
      • Lover
      • Statsbudsjett
      • Kontroll
    • Regjeringen
      • Gjennomføring
    • Lokalt og regionalt
      • Kommuner
      • Fylkeskommuner
  • Sjekk nyheten
    • Hvem har ansvar?
    • Hvilket nivå?
    • Forslag eller vedtak?

Prøv selv

Velg en nyhet om skolen. Hvem har ansvar, og gjelder saken et forslag, et vedtak eller gjennomføring?

Vær oppmerksom på dette

Ikke tilskriv regjeringen alle beslutninger. Et forslag er ikke det samme som et vedtak.

Hvem vedtar statsbudsjettet?

Stortinget

Stortinget har bevilgende myndighet og vedtar statsbudsjettet.

Hva bør du sjekke i en politisk nyhet?

Ansvarlig institusjon og sakens fase

Ansvar og fase hjelper deg å skille forslag fra faktisk gjennomføring.

Stortinget · Stortingets tre hovedoppgaver

Planlegg før prøven

Studieteknikk · Planleggingsmal

Bruk en egenprøve til å velge hva du bør arbeide med.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Begynn med temaene og ferdighetene prøven gjelder. Prøv å hente fram kunnskap før du fordeler tiden. Prioriter hullene, fordel øvingen over flere dager, og sett av tid til å kontrollere svar og be om hjelp. Hver økt bør gi et resultat du kan vurdere.

Slik er tankekartet bygd opp

Skill mellom kartlegging, prioritering, arbeidsøkter og oppfølging. Planen skal kunne endres når du lærer mer.

  • Kartlegg
    • Temaer
    • Ferdigheter
    • Egenprøve
  • Prioriter
    • Usikre områder
    • Viktige mål
    • Tilgjengelig tid
  • Øv
    • Hent fram fra minnet
    • Løs oppgaver
    • Fordel øktene
  • Følg opp
    • Kontroller svar
    • Be om hjelp
    • Juster planen

Prøv selv

Lag en plan for tre dager. Skriv én konkret oppgave og én måte å kontrollere læringen på for hver dag.

Vær oppmerksom på dette

Tid brukt er ikke det samme som læring. Ren gjenlesing viser ikke nødvendigvis hva du kan hente fram selv.

Hvilket mål er lettest å vurdere?

Løse og kontrollere tre likninger

Målet angir en konkret handling og et kontrollerbart resultat.

Hva hjelper en egenprøve med?

Å velge prioriteringer

Den kan vise hvilke områder du trenger å arbeide mer med.

learningcenter.unc.edu

Cellens deler

Biologi · Fordypning

Koble cellestrukturer til oppgavene de utfører.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Eukaryote celler har cellemembran, cytoplasma og spesialiserte strukturer. Cellekjernen inneholder det meste av DNA-et, ribosomer lager proteiner, og mitokondrier deltar i aerob celleånding. Planteceller har også cellevegg. Celler i fotosyntetiserende vev har kloroplaster; ikke alle planteceller har dem.

Slik er tankekartet bygd opp

Sorter etter avgrensing, informasjon, produksjon og energi. Sammenlign deretter plante- og dyreceller.

  • Avgrensing
    • Cellemembran
    • Transport
  • Informasjon
    • Cellekjerne
      • DNA
      • Regulering
  • Produksjon
    • Ribosomer
      • Proteiner
  • Energi
    • Mitokondrier
      • Aerob celleånding
    • Kloroplaster
      • Fotosyntese
  • Planteceller
    • Cellevegg
    • Stor vakuole
  • Sammenlign
    • Plantecelle
    • Dyrecelle

Prøv selv

Forklar hvorfor en rotcelle ikke trenger å ha kloroplaster. Velg to andre strukturer og forklar funksjonen deres.

Vær oppmerksom på dette

En skisse viser en modell. Virkelige celler varierer i form, størrelse og antall organeller.

Hva lager proteiner?

Ribosomer

Ribosomer setter sammen aminosyrer til proteiner.

Har alle planteceller kloroplaster?

Nei

Kloroplaster finnes særlig i vev som utfører fotosyntese.

openstax.org

Celleånding

Biologi · Videregående

Følg energi fra næringsstoffer til arbeid i cellen.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Celleånding overfører noe av den kjemiske energien i brensel til ATP. Glykolysen foregår i cytoplasmaet. I eukaryot aerob celleånding foregår senere trinn i mitokondriene. Oksygen tar imot elektroner til slutt i elektrontransportkjeden. Karbondioksid, vann og varme er blant de samlede produktene.

Slik er tankekartet bygd opp

Plasser råstoffer, prosesstrinn og produkter på egne grener. Koble ATP til konkrete celleoppgaver.

  • Inn
    • Brensel som glukose
    • Oksygen ved aerob prosess
  • Trinn
    • Glykolyse
      • Cytoplasma
    • Senere trinn
      • Mitokondrier
      • Elektrontransport
  • Ut
    • ATP
    • Karbondioksid
    • Vann
    • Varme
  • ATP brukes til
    • Transport
    • Bevegelse
    • Oppbygging

Prøv selv

Forklar forskjellen mellom å puste og celleånding. Hvilken forbindelse er det mellom dem?

Vær oppmerksom på dette

Celleånding skjer ikke bare hos dyr. Planter trenger også ATP til arbeidet i cellene.

Hvor foregår glykolysen?

Cytoplasmaet

Glykolysen foregår i cytoplasmaet.

Hva bidrar ATP til?

Å koble energifrigjøring til cellearbeid

ATP kobler energiavgivende reaksjoner til prosesser som krever energi.

openstax.org

DNA og arv

Biologi · Fordypning

Skill mellom DNA, gener, kromosomer og arvelige varianter.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

DNA lagrer genetisk informasjon. Gener er DNA-sekvenser som bidrar til funksjonelle produkter, og kromosomer pakker DNA sammen med proteiner. Alleler er varianter av et gen på et bestemt sted. Mange egenskaper påvirkes av flere gener og miljø. En enkel kryssing er nyttig bare når forutsetningene passer.

Slik er tankekartet bygd opp

Kartet går fra arvestoff til variasjon og en avgrenset modell. Hold modellens sannsynligheter atskilt fra påstander om alle menneskelige egenskaper.

  • Arvestoff
    • DNA
      • Basesekvens
    • Gener
      • DNA-avsnitt
    • Kromosomer
      • DNA og proteiner
  • Variasjon
    • Alleler
      • A og a
    • Genotype
      • AA, Aa, aa
    • Fenotype
      • Observerbare egenskaper
  • Modell
    • Aa × Aa
      • AA
      • Aa
      • Aa
      • aa
  • Forbehold
    • Flere gener
    • Miljø
    • Modellens forutsetninger

Prøv selv

Lag et krysningsskjema for Aa × Aa. Forklar hvert av de fire utfallene og hvilken antakelse som gjør dem like sannsynlige.

Vær oppmerksom på dette

Dominant betyr ikke vanligst eller best. En sannsynlighet på 1/4 garanterer ikke ett bestemt utfall i fire fødsler.

Hva er sannsynligheten for aa i modellen?

1/4

Ett av fire like sannsynlige allelutfall er aa.

Er et dominant allel alltid vanlig?

Nei

Dominans beskriver uttrykk i en genotype, ikke hvor vanlig allelet er.

openstax.orgopenstax.org

Evolusjon

Biologi · Videregående

Forklar endringer i populasjoner over generasjoner.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Individer i en populasjon varierer. Når arvelige forskjeller påvirker reproduksjon i et miljø, kan frekvensene endres over generasjoner. Mutasjoner skaper variasjon. Naturlig utvalg lager ikke målrettet det en organisme trenger. Genetisk drift og genflyt kan også endre populasjoner.

Slik er tankekartet bygd opp

Skill mellom variasjon, arv, utvalg og andre mekanismer. Bruk generasjoner som tidsskala.

  • Variasjon
    • Forskjeller mellom individer
    • Mutasjoner
  • Arv
    • Egenskaper overføres
    • Flere gener kan virke sammen
  • Naturlig utvalg
    • Miljø
    • Ulik reproduksjon
    • Endrede frekvenser
  • Andre mekanismer
    • Genetisk drift
    • Genflyt
  • Tid
    • Generasjoner
    • Populasjoner

Prøv selv

Forklar hvordan en arvelig kamuflasjefarge kan bli vanligere. Hva må være sant for at naturlig utvalg skal forklare endringen?

Vær oppmerksom på dette

Individer utvikler ikke nødvendige arvelige egenskaper fordi de ønsker dem. Evolusjon har ikke et planlagt mål.

Hva endres gjennom evolusjon?

Populasjoner over generasjoner

Evolusjon gjelder arvelige endringer i populasjoner over tid.

Har naturlig utvalg et planlagt mål?

Nei

Utvalg følger av forskjeller i reproduksjon, ikke av en framtidsplan.

openstax.org

Fordøyelsen

Biologi · Grunnleggende

Koble matens vei til nedbryting og opptak.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Mekanisk fordøyelse deler opp og blander maten. Enzymer bidrar til kjemisk nedbryting. Mesteparten av næringsopptaket skjer i tynntarmen. Leveren produserer galle, og bukspyttkjertelen tilfører fordøyelsesenzymer. Tykktarmen tar opp gjenværende vann og salter før avfall skilles ut.

Slik er tankekartet bygd opp

Matens vei og hjelpeorganene er forskjellige grener. Koble hvert sted til hva som skjer der.

  • Matens vei
    • Munn
    • Spiserør
    • Magesekk
    • Tynntarm
    • Tykktarm
  • Nedbryting
    • Mekanisk
    • Enzymer
  • Hjelpeorganer
    • Lever
      • Galle
    • Bukspyttkjertel
      • Enzymer
  • Opptak
    • Næringsstoffer
    • Vann og salter
  • Videre
    • Transport i kroppen
    • Avfall

Prøv selv

Følg et måltid gjennom systemet. Forklar forskjellen mellom å bryte ned et næringsstoff og å ta det opp.

Vær oppmerksom på dette

Maten passerer ikke gjennom leveren eller bukspyttkjertelen. De bidrar med stoffer til fordøyelsen.

Hvor tas de fleste næringsstoffene opp?

Tynntarmen

Tynntarmen har en stor overflate tilpasset opptak.

Hva hjelper galle med?

Å emulgere fett

Galle bidrar til mindre fettdråper slik at enzymene lettere kan virke.

openstax.org

Elektriske kretser

Fysikk · Fordypning

Skill mellom strøm, spenning og resistans.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Strøm er elektrisk ladning som passerer per tidsenhet. Spenning er potensialforskjell. For en ohmsk komponent under passende forhold gjelder U = I × R. En seriekrets har én strømvei, mens en parallellkrets har forgreninger. Praktiske forsøk skal bruke egnet lavspenningsutstyr og nødvendig veiledning.

Slik er tankekartet bygd opp

Koble størrelser til symboler og enheter. Sammenlign deretter koblingene og bruk ett regneeksempel.

  • Størrelser
    • Strøm I
      • Ampere A
    • Spenning U
      • Volt V
    • Resistans R
      • Ohm Ω
  • Sammenheng
    • U = I × R
    • I = U/R
    • 3/6 = 0,5 A
  • Koblinger
    • Serie: én strømvei
    • Parallell: flere greiner
  • Forsøk
    • Lav spenning
    • Veiledning
    • Sikker tilkobling

Prøv selv

Regn ut strømmen ved 3 V over 6 Ω. Tegn så en krets med to parallelle greiner og beskriv strømveiene.

Vær oppmerksom på dette

Strøm blir ikke brukt opp i hver komponent. Ikke bruk stikkontakter til elevforsøk.

Hva blir strømmen ved 3 V og 6 Ω?

0,5 A

I = U/R = 3/6 = 0,5 A.

I en stabil seriekrets er strømmen…

lik gjennom komponentene

Ladning hoper seg ikke opp i hver komponent i en stabil krets.

openstax.org

Krefter og bevegelse

Fysikk · Videregående

Koble nettokraft, masse og akselerasjon.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Krefter er vekselvirkninger som kan endre bevegelse. For konstant masse sier Newtons andre lov at ΣF = m × a. Null nettokraft betyr at et legeme kan være i ro eller ha konstant hastighet. Masse og tyngdekraft er forskjellige størrelser med ulike enheter.

Slik er tankekartet bygd opp

Skill beskrivelsen av bevegelsen fra kreftene som påvirker den. Bruk nettokraften i beregningen.

  • Bevegelse
    • Posisjon
    • Hastighet
    • Akselerasjon
  • Krefter
    • Tyngdekraft
    • Friksjon
    • Normalkraft
  • Nettokraft
    • Vektorsum
    • ΣF = m × a
    • 6/2 = 3 m/s²
  • Størrelser
    • Masse
      • Kilogram
    • Kraft
      • Newton
  • Null nettokraft
    • Ro
    • Konstant hastighet

Prøv selv

Et legeme med masse 2 kg påvirkes av en nettokraft på 6 N. Finn akselerasjonen og forklar hva som endres hvis nettokraften blir null.

Vær oppmerksom på dette

En gjenstand trenger ikke en nettokraft framover for å fortsette med konstant hastighet.

Hva blir akselerasjonen ved 6 N og 2 kg?

3 m/s²

Del nettokraften på massen: 6/2 = 3 m/s².

Betyr null nettokraft alltid ro?

Nei

Legemet kan også bevege seg med konstant hastighet.

openstax.org

Solsystemet

Astronomi · Oversikt

Ordne himmellegemer og skill rotasjon fra omløp.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Sola er en stjerne. Åtte planeter og mange andre himmellegemer går i bane rundt den. Rotasjon er dreining rundt egen akse; omløp er bevegelse rundt et annet legeme. Illustrasjoner endrer ofte både størrelser og avstander for å gjøre systemet synlig.

Slik er tankekartet bygd opp

Sorter himmellegemer etter type, og bruk egne grener for bevegelser og modellbegrensninger.

  • Sola
    • Stjerne
    • Energi
  • Indre planeter
    • Merkur
    • Venus
    • Jorda
    • Mars
  • Ytre planeter
    • Jupiter
    • Saturn
    • Uranus
    • Neptun
  • Andre legemer
    • Måner
    • Asteroider
    • Kometer
  • Bevegelser
    • Rotasjon
    • Omløp
  • Modeller
    • Størrelsesskala
    • Avstandsskala

Prøv selv

Forklar dag og natt med en ball og en lampe. Hvilke størrelser og avstander er ikke realistiske i modellen?

Vær oppmerksom på dette

Årstidene skyldes først og fremst jordaksens helning, ikke at jorda er nærmest sola om sommeren.

Hva gir jordas rotasjon?

Dag og natt

Ulike deler av jorda vender mot sola når jorda roterer.

Hvorfor sjekke målestokken?

Størrelser og avstander kan være forenklet

En lesbar illustrasjon kan forvrenge de virkelige forholdene.

science.nasa.gov

Syrer, baser og pH

Kjemi · Videregående

Tolk målinger og skill observasjon fra forklaring.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

I vannløsninger nær 25 °C er pH under 7 surt, 7 nøytralt og over 7 basisk. pH-skalaen er logaritmisk. Indikatorer skifter farge over bestemte intervaller og gir ikke alltid en nøyaktig verdi. Stofftype og konsentrasjon er også viktige når risiko vurderes.

Slik er tankekartet bygd opp

Koble pH-begrepene til målemetode, observasjon og sikkerhet.

  • pH nær 25 °C
    • Under 7: surt
    • 7: nøytralt
    • Over 7: basisk
  • Måling
    • Indikator
      • Fargeintervall
    • pH-meter
      • Kalibrering
  • Tolkning
    • Logaritmisk skala
    • Observasjon
    • Usikkerhet
  • Sikkerhet
    • Stoff og konsentrasjon
    • Verneutstyr
    • Ingen ukjente blandinger

Prøv selv

Sammenlign to indikatorfarger med en fargeskala. Oppgi hvilket pH-intervall de støtter, og hva du fortsatt ikke vet.

Vær oppmerksom på dette

Ikke smak på ukjente løsninger eller bland rengjøringsmidler. Nøytral pH er ingen generell garanti for ufarlighet.

Hva er pH 3 nær 25 °C?

Surt

Verdien er lavere enn nøytral pH ved denne temperaturen.

Hva er en indikatorfarge?

En observasjon som må tolkes

Sammenlign fargen med indikatorens kjente omslagsområde.

openstax.org

Geometri: areal og omkrets

Matematikk · Grunnleggende

Velg riktig mål og enhet før du regner.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Omkrets måler lengden langs kanten. Areal måler flaten innenfor. Arealet av et rektangel er lengde × bredde, og arealet av en trekant er grunnlinje × vinkelrett høyde delt på to. Areal oppgis i kvadratenheter. Oppgitte mål gjelder selv om tegningen ikke er i målestokk.

Slik er tankekartet bygd opp

Skill størrelsene, formlene og kontrollen av svaret. Bruk samme figur til å sammenligne areal og omkrets.

  • Omkrets
    • Kantens lengde
    • Lengdeenhet
  • Areal
    • Flaten innenfor
    • Kvadratenhet
  • Formler
    • Rektangel: l × b
    • Trekant: g × h / 2
  • Eksempel
    • 8 cm × 5 cm
    • 40 cm²
    • Omkrets 26 cm
  • Kontroll
    • Vinkelrett høyde
    • Riktig enhet

Prøv selv

Et rektangel er 8 cm langt og 5 cm bredt. Finn areal og omkrets. Lag et annet rektangel med samme areal.

Vær oppmerksom på dette

En skrå side er ikke automatisk trekantens høyde. Høyden skal stå vinkelrett på grunnlinjen.

Hva er rektangelets areal?

40 cm²

8 cm × 5 cm gir 40 cm².

Gir likt areal alltid lik omkrets?

Nei

Areal og omkrets måler forskjellige egenskaper.

openstax.org

Likninger

Matematikk · Gjennomregnet eksempel

Bevar likheten og kontroller løsningen.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

En likning sier at to uttrykk har samme verdi. Utfør operasjoner på begge sider som bevarer likheten. I 3x + 4 = 19 trekker vi fra 4 og deler deretter på 3, slik at x = 5. Sett svaret inn i den opprinnelige likningen for å kontrollere.

Slik er tankekartet bygd opp

Skill mellom oppgaven, de lovlige trinnene og kontrollen. Skriv ett trinn per linje.

  • Utgangspunkt
    • To like uttrykk
    • Ukjent x
  • Eksempel
    • 3x + 4 = 19
    • 3x = 15
    • x = 5
  • Bevar likheten
    • Samme operasjon på begge sider
    • Ikke del på null
  • Kontroll
    • Sett inn svaret
    • Venstre = høyre
    • Vurder rimelighet

Prøv selv

Løs 4x − 3 = 17. Forklar hvorfor hvert trinn bevarer likheten, og sett svaret inn igjen.

Vær oppmerksom på dette

Å flytte et ledd uten å forstå operasjonen kan gi fortegnsfeil. Vis hva som gjøres på begge sider.

Hva løser 4x − 3 = 17?

5

Legg til 3 på begge sider og del deretter på 4.

Hvordan kontrollerer du løsningen?

Setter inn i opprinnelig likning

Begge de opprinnelige uttrykkene skal få samme verdi.

openstax.org

Sannsynlighet

Matematikk · Grunnleggende

Skill en modell fra resultatet av noen få forsøk.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Når utfallene er like sannsynlige, er sannsynligheten antall gunstige utfall delt på antall mulige utfall. Verdier ligger mellom 0 og 1. Relativ frekvens i et forsøk kan avvike fra modellen, særlig med få forsøk. Oppgi forutsetninger som en rettferdig terning.

Slik er tankekartet bygd opp

Begynn med utfallsrom og hendelse. Hold teoretisk sannsynlighet og observert frekvens atskilt.

  • Modell
    • Rettferdig terning
    • Like sannsynlige utfall
  • Utfall
    • 1, 2, 3, 4, 5, 6
    • Partall: 2, 4, 6
  • Beregning
    • 3/6 = 1/2
    • Mellom 0 og 1
  • Forsøk
    • Antall kast
    • Relativ frekvens
    • Tilfeldig variasjon
  • Kontroll
    • Forutsetninger

Prøv selv

Finn sannsynligheten for et partall med en vanlig rettferdig terning. Kast fire ganger og sammenlign uten å forvente et bestemt mønster.

Vær oppmerksom på dette

Like mange gunstige og ugunstige utfall betyr ikke at de må komme annenhver gang.

Hva er sannsynligheten for partall?

1/2

Tre av seks like sannsynlige utfall er partall.

Må fire kast gi to partall?

Nei

Sannsynlighet beskriver sjanse, ikke en garantert rekkefølge.

openstax.org

Statistikk

Matematikk · Fordypning

Velg mål som passer til dataene og spørsmålet.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Gjennomsnitt er summen delt på antall verdier. Medianen er den midterste verdien etter sortering, og typetallet er den vanligste verdien. Ekstreme observasjoner kan påvirke gjennomsnittet sterkt. Utvalg, målemetode og grafskala påvirker hvilke slutninger vi kan trekke.

Slik er tankekartet bygd opp

Koble datainnsamling til de statistiske målene, og avslutt med begrensningene.

  • Spørsmål og utvalg
    • Hvem er målt?
    • Hvordan valgt?
  • Mål
    • Gjennomsnitt
      • Sum / antall
    • Median
      • Midterste verdi
    • Typetall
      • Vanligste verdi
  • Eksempel
    • 10, 12, 15, 18, 60
    • Median 15
    • Gjennomsnitt 23
  • Vurder
    • Ekstremverdi
    • Representativitet
    • Grafskala

Prøv selv

Sorter studietidene 10, 12, 15, 18 og 60 minutter. Finn median og gjennomsnitt. Forklar hvorfor de er forskjellige.

Vær oppmerksom på dette

Et stort datasett er ikke automatisk representativt. En avkuttet akse kan få forskjeller til å se større ut.

Hva er medianen i eksemplet?

15

Den tredje verdien i den sorterte listen er 15.

Hvorfor er gjennomsnittet høyere?

60 trekker summen opp

Den høye observasjonen påvirker gjennomsnittet mer enn medianen.

openstax.org

Ordklasser på norsk

Norsk · Grunnleggende

Undersøk substantiv, verb og adjektiv i en setning.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Ordklasser beskriver ordenes grammatiske egenskaper. Substantiv kan betegne ting og ideer, verb handlinger og tilstander, og adjektiv egenskaper. På bokmål kan adjektiv samsvarsbøyes: en grønn plante, et grønt blad, grønne blader. Skill ordklasse fra setningsledd som subjekt.

Slik er tankekartet bygd opp

Hver gren kobler en ordklasse til eksempler og bøying. Dette er en innføring, ikke en oversikt over alle ordklassene.

  • Substantiv
    • Eksempler
      • Elev
      • Nysgjerrighet
    • Tall
      • Elev → elever
  • Verb
    • Handling og tilstand
      • Leser
      • Er
    • Tid
      • Leser → leste
  • Adjektiv
    • Egenskaper
      • Nysgjerrig
      • Kort
    • Samsvar
      • Grønn plante
      • Grønt blad
      • Grønne blader

Prøv selv

Undersøk setningen «Den nysgjerrige eleven leser en kort tekst». Finn substantiv, verb og adjektiv. Skriv deretter om til flertall.

Vær oppmerksom på dette

Subjekt er et setningsledd, ikke en ordklasse. Bruk flere grammatiske kjennetegn når du bestemmer ordklassen.

Hvilket ord er adjektiv i setningen?

Nysgjerrige

Nysgjerrige beskriver en egenskap ved eleven.

Hvorfor undersøke sammenhengen?

Bruk og bøying viser grammatiske egenskaper

Ordklassen bestemmes av grammatiske kjennetegn, ikke bare betydning eller lengde.

Språkrådet · Grammatiske termer

Skriv en fagtekst

Norsk · Skrivemal

La leserens spørsmål styre utvalg og forklaringer.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

En fagtekst forklarer et emne for en bestemt leser. Start med et avgrenset spørsmål, finn egnede kilder og organiser innholdet i avsnitt med tydelige oppgaver. Forklar ukjente begreper og knytt eksempler til hovedpoenget. Skill godt dokumentert kunnskap fra usikkerhet.

Slik er tankekartet bygd opp

Før leseren fra spørsmål til struktur, kilder og revisjon. Hvert avsnitt skal bidra til formålet.

  • Formål
    • Spørsmål
    • Leser
  • Innhold
    • Avsnitt
      • Hovedpoeng
      • Forklaring
      • Eksempel
  • Kilder
    • Egnethet
    • Dokumentasjon
    • Usikkerhet
  • Revisjon
    • Sammenheng
    • Begreper
    • Henvisninger
    • Avslutning

Prøv selv

Planlegg en tekst om søvn og læring. Skriv et spørsmål, tre avsnittsmål og hvilke opplysninger du må kontrollere.

Vær oppmerksom på dette

En kildehenvisning erstatter ikke en forklaring. Unngå å kopiere formuleringer uten å markere og oppgi kilden.

Hva bør styre avsnittsvalget?

Leserens spørsmål

Hvert avsnitt skal hjelpe leseren å forstå det avgrensede spørsmålet.

Hva hjelper ved et ukjent begrep?

Forklaring og eksempel

Et konkret eksempel knytter definisjonen til en situasjon.

writingcenter.unc.edu

Muntlig presentasjon

Kommunikasjon · Planleggingsmal

Bygg en forklaring som publikum kan følge.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

En god presentasjon passer til publikum og tiden du har. Velg et hovedbudskap, støtt det med noen få relevante poenger og vis overgangene. Lysbilder skal støtte forklaringen, ikke gjengi hele manuset. Øving høyt avslører uklare formuleringer og urealistisk tidsbruk.

Slik er tankekartet bygd opp

Hold budskap, innhold, framføring og tilbakemelding atskilt. Bruk kartet som støtte, ikke som et manus du leser opp.

  • Mottaker
    • Forkunnskaper
    • Formål
  • Budskap
    • Én hovedidé
    • Støttepunkter
    • Eksempel
  • Struktur
    • Innledning
    • Overganger
    • Avslutning
  • Framføring
    • Tempo
    • Stemme
    • Visuell støtte
  • Øving
    • Tid
    • Tilbakemelding
    • Spørsmål

Prøv selv

Lag en treminutters forklaring av et fagbegrep. Be en medstudent gjengi hovedpoenget, og juster det som var uklart.

Vær oppmerksom på dette

Å lese fortere løser sjelden et for langt manus. Velg bort innhold som ikke støtter hovedbudskapet.

Hvordan sjekker du om budskapet er tydelig?

Ber en lytter oppsummere

Lytterens oppsummering viser hva vedkommende faktisk forsto.

Hva gjør du når du ikke vet svaret?

Sier det og foreslår hvordan det kan sjekkes

Å være åpen om usikkerhet ivaretar presentasjonens troverdighet.

writingcenter.unc.edu

Kildekritikk

Kildekritikk · Arbeidsmal

Undersøk påstand, opphav og dokumentasjon.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Vurder en kilde ut fra spørsmålet du vil besvare. Finn hvem som står bak påstanden, når den ble publisert og hvilken dokumentasjon den bygger på. Flere nettsteder kan gjenta én originalkilde. Et ekte bilde kan villede hvis dato eller sted er oppgitt feil.

Slik er tankekartet bygd opp

Skill mellom avsender, innhold, sammenheng og uavhengig kontroll. Bruk spørsmålene aktivt på en bestemt påstand.

  • Avsender
    • Hvem?
    • Kompetanse
    • Formål
  • Påstand
    • Hva hevdes?
    • Hvilke belegg?
  • Sammenheng
    • Dato
    • Sted
    • Originalkilde
  • Kontroll
    • Uavhengige kilder
    • Spor dokumentasjonen
    • Hva mangler?
  • Konklusjon
    • Sikkerhet
    • Forbehold

Prøv selv

Velg en påstand fra sosiale medier. Finn originalkilden og undersøk om to andre omtaler faktisk bygger på uavhengig dokumentasjon.

Vær oppmerksom på dette

Mange delinger eller et profesjonelt design gjør ikke en påstand sann. Vurder hva kilden kan dokumentere.

Ti nettsteder som kopierer én påstand gir…

kanskje bare én originalkilde

Gjentatt publisering gjør ikke dokumentasjonen uavhengig.

Hvordan kan et ekte foto villede?

Med feil dato eller sted

Bildet kan være ekte selv om sammenhengen som oppgis, er feil.

UNESCO · Media and information literacy

Den franske revolusjonen

Historie · Fordypning

Hold årsaker, hendelser og ulike faser fra hverandre.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Den franske revolusjonen begynte i 1789 under økonomisk press, sosial ulikhet og politisk debatt. Institusjoner og allianser endret seg gjennom flere faser. Rettigheter og medborgerskap ble sentrale spørsmål, men anvendelsen var begrenset og omstridt. En tidslinje hindrer at ulike perioder blandes sammen.

Slik er tankekartet bygd opp

Ordne årsaker, forløp og følger hver for seg. Koble hver påstand til en bestemt fase og kilde.

  • Bakgrunn
    • Statsfinanser
    • Sosial ulikhet
    • Politiske ideer
  • Forløp
    • 1789
    • Republikk 1792
    • Terroren 1793–1794
  • Spørsmål
    • Makt
    • Rettigheter
    • Medborgerskap
  • Perspektiver
    • Ulike grupper
    • Konflikter
    • Begrensninger
  • Arbeidsmåte
    • Tidslinje
    • Kildekontroll

Prøv selv

Plasser 1789, republikken i 1792 og terroren i 1793–1794 på en tidslinje. Forklar én endring mellom fasene.

Vær oppmerksom på dette

Ikke la revolusjonen bli én enkelt hendelse eller én enkel årsak. Undersøk også hvem rettighetene ikke omfattet.

Hvorfor er kronologi viktig?

Institusjoner og faser endret seg

Rekkefølgen gjør det mulig å skille mellom ulike utviklingstrinn.

Hvordan bør årsaker forklares?

Som samvirkende faktorer

Økonomiske, sosiale og politiske forhold må sees i sammenheng.

assemblee-nationale.fr

Programmering

Informatikk · Grunnleggende

Gå fra problem og algoritme til kode som kan testes.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Et program bruker instruksjoner til å omforme inndata til utdata. En algoritme beskriver framgangsmåten, mens kode uttrykker den i et programmeringsspråk. Variabler lagrer verdier, betingelser velger handlinger, og løkker gjentar arbeid. Tester bør dekke normale tilfeller, grenser og ugyldige inndata.

Slik er tankekartet bygd opp

Skill problemforståelse, kodebyggeklosser og testing. Skriv forventet resultat før testen kjøres.

  • Problem
    • Inndata
    • Ønsket utdata
    • Krav
  • Algoritme
    • Trinn
    • Rekkefølge
  • Kode
    • Variabler
      • Verdier
    • Betingelser
      • Valg
    • Løkker
      • Gjentakelser
  • Tester
    • Normale tilfeller
    • Grenseverdier
    • Ugyldige inndata
    • Forventet resultat
  • Forbedre
    • Finn feil
    • Rett
    • Test igjen

Prøv selv

Planlegg et program som godtar poeng fra 0 til 100. Angi forventet resultat for 0, 50, 100, −1 og 101.

Vær oppmerksom på dette

At programmet kjører uten feilmelding, viser ikke at svaret er riktig. Test også grenseverdier.

Hvorfor teste 101 når grensen er 100?

For å kontrollere ugyldige inndata

Verdien ligger utenfor intervallet og prøver valideringen.

Hva er en algoritme?

En framgangsmåte med trinn

Algoritmen beskriver prosessen som kan uttrykkes i kode.

developer.mozilla.org

Planlegg et gruppeprosjekt

Samarbeid · Prosjektmal

Gjør ansvar, avhengigheter og ferdigkriterier tydelige.

Last ned original · PDFØvingsark og fasit · PDF

Forstå innholdet

Et gruppeprosjekt trenger et felles resultat og tydelige kriterier for når arbeidet er ferdig. Del arbeidet i konkrete leveranser, fordel ansvar og finn avhengigheter. Sett av en gjennomgang før sluttfristen, slik at dere kan forbedre resultatet. Dokumenter beslutninger på et sted alle finner.

Slik er tankekartet bygd opp

Koble mål til leveranser, ansvar og tid. Bruk oppfølging til å justere planen når forutsetningene endres.

  • Mål
    • Mottaker
    • Leveranse
    • Ferdigkriterier
  • Oppgaver
    • Undersøke
      • Kilder
    • Lage
      • Utkast
    • Vurdere
      • Tilbakemelding
  • Ansvar
    • Oppgaveansvarlig
    • Samarbeid
  • Tid
    • Avhengigheter
    • Delfrister
    • Sluttfrist
  • Oppfølging
    • Beslutninger
    • Hindringer
    • Justeringer

Prøv selv

Planlegg en faglig utstilling. Gi hver oppgave en ansvarlig, en leveranse og et ferdigkriterium. Finn to oppgaver som avhenger av andre.

Vær oppmerksom på dette

Delt ansvar uten tydelig oppfølging kan gjøre oppgaver usynlige. En ansvarlig kan fortsatt samarbeide med flere.

Hvorfor ha en delfrist?

For å få tid til gjennomgang og forbedring

Et kontrollpunkt gir rom for revisjon før endelig levering.

Hva skal en oppgaveansvarlig sikre?

At oppgaven følges opp

Tydelig ansvar kan kombineres med godt samarbeid.

learningcenter.unc.edu

Lag ditt eget tankekart.

Start med et emne, legg til grener og fyll på med detaljer. Du trenger ikke å kunne kode. Kartet vokser mens du arbeider.

Lag ditt eget kart. Utkastet lagres i denne nettleseren når lokal lagring er tilgjengelig. Last ned disposisjonen som Markdown eller kartet som SVG.

Utforsk KI-tankekart

Det viktige er hvordan du bruker grenene.

Start med et spørsmål du kan besvare

Biologi er et stort fag. Spørsmålet om hva en plante trenger til fotosyntesen gir kartet en tydelig grense. Sett temaet i midten, og velg en undervisningsøkt, et kapittel eller en oppgave som grunnlag. Del opp spørsmål som krever ulike strukturer.

Gi hver hovedgren en tydelig oppgave

I historie kan du bruke årsaker, hendelser og konsekvenser. I matematikk kan du skille mellom betydning, framgangsmåte og kontroll. Les overskriftene samlet. Hvis en detalj stadig passer flere steder, gjør grenene tydeligere eller slå dem sammen.

Bruk korte uttrykk du kan forklare

Klorofyll tar opp lys sier mer om sammenhengen enn klorofyll alene. Skriv kort, men behold den viktige betydningen. Legg et konkret eksempel ytterst på en gren for å prøve om du forstår begrepet.

Kontroller fakta og plassering

Sammenlign med læreboka, undervisningsmaterialet eller kildene under eksemplet. Forklar hver gren høyt, flytt detaljer som hører hjemme et annet sted, og marker ubesvarte spørsmål. Farger kan samle ideer, men overskriften må forklare gruppen.

Hent fram kunnskapen uten å se

Dekk til detaljene og gjenskap en gren fra hukommelsen. Forklar en sammenheng eller løs en ny oppgave. Kontroller svaret, rett feil og øv på vanskelige deler en annen dag. Øvingsarket har fasit på en egen side.

La KI lage et kart fra materialet dittUtforsk begrepskartOrganiser notater og spørsmål

Fra oversikt til noe du kan forklare.

Samle temaet i et Study Set

Bruk ditt eget undervisningsmateriale til å lage et Study Set. Samle forklaringer og øving rundt ett tema, og la kartet vise hva du må arbeide mer med.

Utforsk Study Sets

Øv på begrepene du vil huske

Lag et spørsmål til hvert viktig begrep. Svar før du snur kortet, og legg til et eksempel med egne ord.

Utforsk flashcards

Bruk kunnskapen på et nytt spørsmål

Gå fra å lese kartet til å bruke innholdet. Når du svarer feil, finn grenen som hjelper deg å forklare løsningen.

Utforsk quizer

Fang opp det viktigste mens du leser

Bruk Cornell-notater til utfyllende forklaringer. Velg deretter ut hovedideene til tankekartet.

Åpne Cornell-malen

Spørsmål om kart og nedlasting.

Hva koster Studera.ai?

Studera.ai er helt gratis å prøve med en daglig bruksgrense. For kunder i Norge koster Premium 49,00 kr per måned med månedsbetaling eller 449,00 kr per år med årsbetaling. Priser varierer mellom land; se prissiden for valuta, grenser og andre abonnementer. Denne eksempelbanken og den manuelle kartbyggeren er gratis uten konto.

Kan jeg lage et tankekart fra bunnen av?

Ja. Velg Lag selv, skriv inn et tema og legg til grener og undergrener med knappene. Velg en gren for å endre teksten. Utkastet lagres i denne nettleseren når lokal lagring er tilgjengelig. Last ned kartet som SVG eller disposisjonen som Markdown. Bruk Studeras app for AI-generering fra ditt eget materiale.

Trenger jeg en konto?

Du kan lese, åpne, redigere og laste ned kartene i denne banken uten konto. Andre studieverktøy fra Studera har egne kontokrav og bruksgrenser, som beskrives på de aktuelle sidene.

Hva inneholder PDF-filene?

Hvert kart har to PDF-filer i liggende A4. Originalen inneholder kart, forklaringer, øvingsspørsmål og kilder. Øvingsarket har tomme grener og fasit på en egen side. Større kart har også lesesider med grenene i tydelig tekst.

Kan jeg endre teksten i et tankekart?

Ja. Åpne et kart, velg fanen for materiale og disposisjon, og endre overskrifter eller punkter. Gå tilbake til kartet for å se resultatet. Last ned disposisjonen eller eksporter SVG for å bevare endringene. Endringer i et eksempel lagres ikke automatisk når du bytter eksempel eller forlater siden. Den manuelle kartbyggeren lagrer sitt eget utkast i nettleseren.

Kommer endringene mine med i PDF-en?

PDF-knappene laster ned de ferdige originalfilene. Bevar egne endringer ved å laste ned disposisjonen som Markdown eller eksportere det interaktive kartet som SVG.

Kan jeg skrive ut materialet til klassen?

Ja. Studeras egne kart og øvingsark i denne banken kan brukes og skrives ut til egne studier og undervisning. Behold Studera.ai og kildehenvisningene. Eksterne kilder som vi lenker til, har egne vilkår.

Hvordan skriver jeg ut et lesbart kart?

Åpne PDF-en, velg liggende A4 og tilpass til utskriftsområdet. Bruk originalen til lesing og øvingsarket til egne svar. Velg bare siden med øvingsarket hvis du ikke vil skrive ut fasiten.

Se priser og bruksgrenser